I dagens VG sier Jonas Gahr Støres sønn og Jens Stoltenbergs far at norsk narkotikapolitikk er menneskeofring.
I sitt opgjør med forbudslinjen ber Magnus Slagsvold Støre
og Thorvald Stoltenberg myndighetene om å innføre forskjellig typer regulering
for forskjellige typer stoffer, fordi restriksjoner nytter og forbud skader.
Generalsekretær i Actis, Mina Gerhardsen slipper til i samme
avis, med sin negative holdning til legalisering. Dette er interessant når selv
lederen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Jon Storaas (Sentral i Actis)
uttaler på Facebook at andre bør spørres enn nyansatte Mina Gerhardsen, som i
utgangspunktet kan lite om rusfeltet. Alt hun presterer er å gjengi potensielle skadevirkninger som alle aktører i debatten er enige om.
Gerhardsen skrev også noe tilsvarende i Stavanger Aftenblad
denne uken: At de som ønsker legalisering sender et signal om at cannabis er
positivt og nærmest ufarlig. Slike
påstander, om at de som er uenige i totalforbud bagatelliserer potensielle
skadevirkninger er ødeleggende for den ruspolitiske debatt.
Det er på høy tid med en anerkjennelse av at aktører på
begge sider har forsvarlige holdninger og hederlige hensikter. Målet for
aktørene i narkotikadebatten er relativt lik på begge sider. Alle ønsker vi færre
rusmiddelproblemer, nedgang i kriminalitet, nedgang i lidelser, samt
begrensning av utbredelsen. Ikke minst at hjelpetiltak for sårbare er
tilgjengelig på dagen.
I Stavanger Aftenblad påstår Gerhardsen at de fleste ønsker å fortsette i samme retning, dette er vanskelig
å feste lit til. Cannabisbruk går bra for de fleste, men kan føre til
avhengighet og psykiske lidelser, det er velkjent. Akkurat som med alkohol. Problemene
kan oppstå uansett om cannabis er lovlig eller ikke.
Legalisering betyr ikke større tilgjengelighet, men at det
blir tilgjengelig på en helt annen måte. Statlig regulert! Bruksmønsteret vil
endres radikalt og aldersgjennomsnittet øke, dersom man kan velge å gå fra å
kjøpe illegale stoffer i illegale miljøer, til å gå på salgssteder, polet eller
apoteket for å velge mellom forskjellige legale.
Så lenge alkohol er det eneste legale rusmiddelet, så er det
uheldig for folkehelsen. Ettersom alkohol er blant de aller skadeligste
stoffer. Bruken fører også til de fleste av de verste hendelsene som
skjer i vårt samfunn. Fordi alkoholbruk svekker dømmekraften radikalt. Dessuten
tåler vi mennesker de forskjellige rusmidler forskjellig. Med valgfrihet til
forskjellige rusmidler, kan de som er sårbare for det ene kunne velge å kjøpe
det andre.
At forbudet ikke har hjulpet, er hevet over enhver tvil. Det
er derfor debatten går høyt. Hadde forbudspolitikken vært i nærheten av å nå
målet om et narkotikafritt samfunn, ville spalteplassene blitt fylt med noe ganske annet.
Forbudspolitikken fører til stigmatisering av de som velger
alternativer til alkohol. Videre blir brukere av cannabis behandlet som, og
fortalt at de er, narkotikaforbrytere. Dette senker terskelen for debut med
andre og skadeligere rusmidler. Alkohol ble legalisert i 1926 nettopp fordi
forbud mot rusmidler fungerer mot sin hensikt.
Mina Gerhardsen ynder å sammenlikne med andre land i Europa
for å vise at forbudet nytter, men argumentasjonen faller på sin egen
urimelighet. Hun viser til Espad-undersøkelsen fordi den illustrerer at færre
bruker cannabis i Norge enn i andre europeiske land.
Det Gerhardsen her glatt hopper bukk over, er at cannabis er
forbudt i alle disse landene, at kun 28 prosent svarte i Norge og at det finnes
strenge og mindre strenge land i begge ender av skalaen. Gerhardsen unngår også
konsekvent å nevne at samme undersøkelse viser at vi er i Europatoppen når det
gjelder bruk av methamfetamin. Som jo også er forbudt.
Det er heller ikke slik at vi fraskriver oss ansvaret og
snur ryggen til ved opphevelse av totalforbudet. Derimot gir en ruspolitisk
reform mulighet for målrettede og hensiktsmessige reaksjoner. Et sikkert tegn
på dette er Portugal. De har avkriminalisert brukerdoser og opplever en langt hyggeligere
utvikling enn vi gjør her i Norge.
Her vil jeg gjerne nevne at det døde ca. 20
personer av heroinoverdose de to siste årene i Portugal. Imens Norge stadig er
på Europatoppen, med vår fortsatte kriminalisering av alt vi kaller
«narkotika».
Statlige restriksjoner er noe vi vet virker. Sammen med informasjonskampanjer
og råd om moderasjon.
Slik røykeloven i Norge ble gjennomført. Det var gode
politiske grep, anført av KrFs Dagfinn Høybråten, som førte til kraftig nedgang
i bruk av tobakk. Slike virkemidler er
umuliggjort for andre rusmidler så lenge politiet heller settes til å ta enhver
som har befatning med noe annet enn alkohol. Om de har problemer med rusmidler
eller ei.
Debatten fortjener et langt høyere nivå enn Mina Gerhardsens
meningsløse beskyldninger om glorifisering og bagatellisering av rusmidler.
Særlig etter at Kofi Annan, George Soros, Javier Solana, Thorvald Stoltenberg,
Jimmy Carter, Ketil Lund, Morgan Freeman, Magnus Slagsvold Støre, diverse
tenketanker og mange mange fler har kommet på banen med forslag om ruspolitisk
reform.
Arild Knutsen, leder i
Foreningen for human narkotikapolitikk
Foreningen for human narkotikapolitikk